Oversikt
Norges hovedlov mot diskriminering er Likestillings- og diskrimineringsloven (LOV-2017-06-16-51), som trådte i kraft 1. januar 2018. Den erstattet fire separate lover fra 2013:
- Likestillingsloven
- Diskrimineringsloven om etnisitet
- Diskrimineringsloven om seksuell orientering
- Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (tidligere hovedlov om funksjonsnedsettelse)
Loven suppleres av Arbeidsmiljøloven, som inneholder særskilte bestemmelser om arbeidsforhold, tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidskraft og oppsigelsesvernbestemmelser.
Loven ble vedtatt på grunnlag av Prop. 81 L (2016–2017), fremmet av Departementet for barn og likestilling, som begrunnet regjeringens sammenslåing av de fire lovene til én lov.
Beskyttet karakteristikk: Funksjonsnedsettelse
Loven beskytter mot diskriminering på grunnlag av funksjonsnedsettelse, sammen med forhold som kjønn, graviditet, etnisitet, religion, seksuell orientering, kjønnsidentitet og alder (§ 6). Forbudet dekker også diskriminering på grunnlag av eksisterende, antatt, tidligere eller fremtidig funksjonsnedsettelse, samt diskriminering på grunn av at en person har tilknytning til en annen person (for eksempel et familiemedlem med funksjonsnedsettelse).
Loven inneholder ikke en liste over kvalifiserende tilstander. Fysiske, sensoriske, psykiske og kognitive funksjonsnedsettelser kan alle være relevante; det avgjørende er om en person har blitt behandlet mindre gunstig eller blitt satt i en ugunstig situasjon på grunn av funksjonsnedsettelse.
Lovens virkeområde
Loven gjelder i alle samfunnsområder (§ 2) — herunder arbeidsliv, utdanning, varer og tjenester og offentlig virksomhet. Kapittel 5 inneholder særlige regler for arbeid, som dekker hele ansettelsesforholdet fra rekruttering til oppsigelse.
Den individuelle tilretteleggingsretten for arbeidstakere og jobbsøkere (§ 22, nedenfor) har ingen terskel for bedriftsstørrelse.
Forbudte diskriminasjonsformer
Direkte diskriminering (§ 7)
En person behandles verre enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en sammenlignbar situasjon, på grunn av en beskyttet karakteristikk som funksjonsnedsettelse.
Indirekte diskriminering (§ 8)
En tilsynelatende nøytral bestemmelse, vilkår, praksis, handling eller unnlatelse som setter personer i en dårligere situasjon sammenlignet med andre på grunn av en beskyttet karakteristikk.
Lovlig differensiert behandling (§ 9)
Differensiert behandling er ikke ulovlig hvis den har et legitim (saklig) formål, er nødvendig for å oppnå dette formålet, og ikke er uforholdsmessig inngripende for de som blir berørt. I arbeid er direkte differensiert behandling på grunnlag av funksjonsnedsettelse bare tillatt hvis karakteristikken er av avgjørende betydning for utførelsen av arbeidet, og disse betingelsene også er oppfylt.
Trakassering (§ 13)
Handlinger, unnlatelser eller utsagn som har til formål eller virkning å være støtende, skremmende, fientlige, nedverdigende eller ydmykende, på grunnlag av en beskyttet karakteristikk som funksjonsnedsettelse.
Instruks til diskriminering (§ 15)
Det er forbudt å instruere noen til å diskriminere, trakassere eller gjøre gjengjeld.
Universell utformingsplikter (§ 17 og § 18)
Seksjon 17 pålegger universell utforming på offentlige og private virksomheter rettet mot almenheten. Universell utforming betyr å utforme eller tilpasse hovedløsningen for de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan brukes av så mange mennesker som mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse. Plikten gjelder ikke der det ville pålegge en uforholdsmessig byrde.
Digitale tjenester (§ 18): Offentlige og private virksomheter har plikt til universell utforming av de viktigste IKT-løsningene rettet mot eller tilgjengeliggjort for brukere. Detaljer fremgår av Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Private virksomheters webløsninger må minst oppfylle WCAG 2.0 nivå A og AA (med visse unntak), mens offentlige organer må oppfylle kravene i europeisk standard EN 301 549. Under § 36 blir overholdelsen overvåket av Digitaliseringsdirektoratet, som kan beordre korrigeringer og pålegge tvangsmulkt.
Fysiske lokaler: Tilgjengelighetsstandarder for bygninger håndteres først og fremst gjennom Plan- og bygningsloven og dens tekniske byggforskrifter.
Individuell tilretteleggingsplikt (§ 22 — Individuell Tilrettelegging)
Under seksjon 22 har arbeidstakere og jobbsøkere med funksjonsnedsettelse rett til passende individuell tilrettelegging av rekrutteringsprosessen, arbeidsplassen og arbeidsoppgavene slik at de kan få eller beholde arbeid, få tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling, og utføre og utvikle seg i sitt arbeid på likeverdige vilkår med andre.
Retten gjelder tilrettelegging som ikke pålegger en uforholdsmessig byrde (uforholdsmessig byrde). Ved denne vurderingen legges særlig vekt på:
- Effekten av tilretteleggingen i å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse
- Kostnadene ved tilretteleggingen
- Virksomhetens ressurser
Hva tilrettelegging kan se ut til i praksis — eksempler inkluderer:
- Endrede arbeidstider eller oversikt
- Fjernarbeidsforbindelser
- Ergonomisk utstyr eller hjelpeteknologi
- Endringer i rolleansvar eller oppgaver
- Fysisk tilgjengelighet av arbeidsplassen
- Endringer i prosedyrer (for eksempel fraværshåndtering, vurderingsprosedyrer)
NAV tilbyr ulike former for støtte til tilrettelegging på arbeidsplassen, som kan redusere kostnadene for arbeidsgiveren — det er verdt å sjekke hva som er tilgjengelig før man konkluderer med at en tilrettelegging er for kostbar.
Håndhevelse
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)
LDO (Likestillings- og diskrimineringsombudet) er en veiledningsorgan:
- Gir gratis juridisk veiledning om lovgivningen til alle som spør
- Siden reorganiseringen i 2018 avgjør det ikke individuelle klager — klager håndteres av Diskrimineringsnemnda
- Kan forklare hvordan man bringer en klage til Diskrimineringsnemnda
- Nettsted: ldo.no
Diskrimineringsnemnda
Diskrimineringsnemnda avgjør enkeltdommer om diskriminering og trakassering:
- Dens prosedyrer er primært skriftlige; parter som krever erstatning (oppreisning) har rett til muntlig høring
- Den kan treffe vedtak, herunder ordre om å stoppe diskriminering, rette den og hindre gjentakelse
- I arbeidssaker kan den tilkjenne oppreisning (erstatning for ikke-økonomisk tap)
- Dens vedtak er endelig, men kan bringes for domstolene for full prøving
Bevisbyrdedeling (§ 37)
Diskriminering antas å ha funnet sted hvis det er forhold som gir grunn til å tro at diskriminering har funnet sted, og den ansvarlige viser ikke at det ikke har skjedd. Dette gjelder blant annet forbudene i kapittel 2 og reglene om individuell tilrettelegging. Den delte bevisbyrdedelen gjør krav mer tilgjengelige i praksis.
Domstolene
Diskrimineringssaker kan også bringes for ordinære domstol. Under § 38 kan en person som har blitt behandlet i strid med loven, kreve både oppreisning (erstatning for ikke-økonomisk tap) og erstatning (erstatning for økonomisk tap). I arbeid gjelder arbeidsgiverens ansvar uavhengig av skyld.
Fem praktiske tips for arbeidsgivere
- Handle før en anmodning: Vurder proaktivt om rekrutteringsprosessene, arbeidsforholdene og det fysiske miljøet er tilgjengelige, i stedet for bare å reagere når en arbeidstaker reiser et spesifikt behov.
- Dokumenter dialogen: Når en tilretteleggingsanmodning fremsettes, dokumenter diskusjonen, alternativene som ble vurdert, og vedtaket. God dokumentasjon viser god tro og hjelper hvis en klage fremsettes.
- Utforsk NAV-støtte først: Før du konkluderer med at en tilrettelegging er for kostbar, sjekk hvilken støtte NAV kan gi.
- Ikke anta permanent uarbeidsdyktighet: En arbeidstakers nåværende funksjonsnedsettelse kan være midlertidig eller variabel. Unngå å ta ansettelsesvedtak basert på antagelser om fremtidig arbeidskraft.
- Rekrutteringsprosesser: Sikr at søknadsskjemaer, vurderingstester, intervjuordninger og utvelgelseskriterier ikke stiller kandidater med funksjonsnedsettelse i en dårligere situasjon. Tilby å justere vurderingsprosessene — § 22-retten dekker også rekrutteringsprosessen.
Kilder
- Lovdata: Likestillings- og diskrimineringsloven (LOV-2017-06-16-51) — lovdata.no
- Lovdata: Diskrimineringsombudsloven (LOV-2017-06-16-50) — lovdata.no
- Lovdata: Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger — lovdata.no
- LDO (Likestillings- og diskrimineringsombudet): ldo.no
- Stortinget: Prop. 81 L (2016–2017), sakssiden — stortinget.no