Hva er IA-avtalen?
IA-avtalen (IA-avtalen, opprinnelig Inkluderende arbeidsliv) er en tripartitt intensjonsavtale mellom norske myndigheter og sosialpartnerene. Myndigheter og sosialpartnere har hatt en slik avtale siden 2001. Den gjeldende avtalen — formelt Avtale om redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet — ble avtalt 12. februar 2025 og løper i fire år, 2025–2028.
Den ble signert av:
- Regjeringen, representert ved Arbeids- og inkluderingsministeren
- Arbeidsgiverorganisasjoner: NHO, KS, Virke, Spekter og staten som arbeidsgiver
- Arbeidstakersamfunn: LO, Unio, Akademikerne og YS
Det overordnede målet er å redusere sykefravær og hindre at mennesker faller ut av arbeidslivet — og skape et arbeidsliv med plass til alle.
Hvorfor var det behov for en sterkere avtale?
Avtalen selv slår fast at sykefraværet er for høyt. Målet i den forrige IA-avtalen (2019–2024) var å redusere sykefraværet med 10 prosent sammenlignet med nivået i 2018 (fra 5,7 til 5,1 prosent). I stedet steg fraværet med 26 prosent fra 2018 til tredje kvartal 2024, og nådde 7,19 prosent. Lengre fraværs bidro mest til økningen, og fravær på grunn av psykiske helseproblemer steg markant, særlig blant yngre aldersgrupper.
Partene ble enige om at ambisjonen fra den forrige avtalen skulle opprettholdes, og at sterkere tiltak er nødvendige.
Hva partene har forpliktet seg til
Avtalen for 2025–2028 er organisert rundt fire forpliktelser:
- Styrke forebyggende arbeidsmiljøarbeid — gjennom eksisterende og nye bransjeprogram, arbeidsmiljøsatsingen ledet av Arbeidstilsynet og STAMI, og NAV Arbeidslivssenter
- Forbedre oppfølgingen av sykefravær — inkludert bedre overholdelse av eksisterende rettslige plikter av alle aktører
- Styrke innsatsen på hver enkelt arbeidsplass — gjennom mer informasjon og opplæring rettet mot bedrifter
- Bygge kunnskap om sykefravær, frafall og effektive tiltak
Partene vil bruke 2025 og 2026 til bred kunnskapsinnsamling om sykefravær — inkludert mulige endringer i utformingen av sykepengeordningen — og 2027 og 2028 til å diskutere justeringer og eventuelle nye tiltak.
Eksisterende bransjeprogram dekker barnehager, byggebransjen, næringsmiddelindustrien, leverandører til olje- og gassindustrien, persontransport og linjetrafikk, sykehjem og sykehus. Hvert program skal sette sine egne mål for å redusere sykefravær.
Arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene forplikter seg til å følge opp avtalen blant sine medlemmer; myndighetene forplikter seg til å stille ressurser og verktøy som støtter arbeidet til disposisjon.
Oppfølging av sykefravær: Den rettslige tidslinjen
IA-avtalen bygger på en lovfestet oppfølgingsmodell som gir arbeidsgivere, arbeidstakere, NAV og legen som utsteder sykemeldingen klare plikter på fastlagte tidspunkter:
| Trinn | Tidspunkt | Rettslig grunnlag |
|---|---|---|
| Oppfølgingsplan | Utarbeides sammen med arbeidstakeren senest fire uker inn i full eller delvis fravær | Arbeidsmiljøloven § 4-6 |
| Dialogmøte 1 | Arbeidsgiver innkaller til møtet senest syv uker inn i fullt fravær | Arbeidsmiljøloven § 4-6 |
| Dialogmøte 2 | NAV avholder møte senest når arbeidsevnenedsettelsen har vart 26 uker | Folketrygdloven § 8-7 a |
| Videre møter | Arbeidstakeren, arbeidsgiver, legen eller NAV kan be om nytt dialogmøte | Folketrygdloven § 8-7 a |
For dialogmøte 1 må legen innkalles hvis arbeidsgiver og arbeidstaker — eller arbeidstaker alene — ønsker det, og NAV, bedriftshelsetjeneste og andre relevante aktører kan inviteres. Arbeidsgiver må kunne dokumentere hvordan reglene om oppfølgingsplaner og dialogmøter har blitt fulgt.
Møtene skal være konstruktive — fokusert på hvilket arbeid arbeidstakeren kan gjøre, hvilke tilpasninger som er mulig, og hva som vil støtte en retur til arbeidet.
NAV Arbeidslivssenter
NAV Arbeidslivssenter (NAVs arbeidslivssenter) støtter bedrifter med forebyggende arbeid og oppfølging av sykefravær. Under avtalen for 2025–2028 skal myndighetene klargjøre hvilken hjelp bedrifter kan få fra NAV, også fra arbeidslivssentrene. Bedrifter med potensial til å redusere sykefravær, som er motiverte og forplikter seg til eget arbeid, skal prioriteres for prosessorientert, tidsbegrenset oppfølging.
Sentrale begreper
Sykepenger: Arbeidstakere mottar sykepenger med 100 prosent av sykepengegrunnlaget, som er begrenset til seks ganger grunnbeløpet i Folketrygden (6G). Arbeidsgiver betaler for opptil 16 kalenderdager (arbeidsgiverperioden); etter det betaler Folketrygden. Retten til sykepenger fra Folketrygden ender etter 248 dager sykepenger innen de siste tre årene.
Egenmelding: Arbeidstakere som har vært ansatt hos arbeidsgiver i minst to måneder, kan melde seg syk selv for opptil tre kalenderdager om gangen. Innenfor arbeidsgiverperioden kan arbeidsgiver tillate egenmelding utover tre dager.
Utenforskap: Begrepet for mennesker som verken er i arbeid eller utdanning, ofte mottar langtidsytelser, er sentralt i norsk velferdsdebatten. IA-avtalen er ett av flere politiske verktøy rettet mot å redusere sykefravær og frafall.
Kilder
- Regjeringen.no: Avtale om redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet (IA-avtalen) 2025–2028
- NHO Arbinn: IA-avtalen for 2025–2028
- Arbeidstilsynet: Inkluderande arbeidsliv
- Lovdata: Arbeidsmiljøloven § 4-6; Folketrygdloven kapittel 8