De siste nyhetene om funksjonshemmedes arbeidsliv, inkludering på arbeidsplassen og tilgjengelighet fra hele verden.
📰 Hold deg informert — registrer deg gratis for å lagre artikler, få personlige nyhetsvarslinger og følge politikkendringer.
Den norske leverandørorganisasjonen iArbeid møtte EU-kommisjonen, EFTA/EØS-representanter og European Platform for Rehabilitation i Brussel. På hjemmebane satte organisasjonen i gang CeVET, et Erasmus+-prosjekt på 400.000 euro som bringer Customised Employment til fem land.
Norge bruker mer på sykdoms- og uføreytelser enn sine naboland, men den største regningen er det landet går glipp av: arbeidet, omsorgspersonalet og skattegrunnlaget fra personer som kunne vært i jobb. Et blikk på tallene, i hele Europa, og på hva som fungerer.
Kåre Hagen ved OsloMet hevder at tre tiår med inkluderingspolitikk ikke har redusert utenforskapet, og at velferdsstaten nå trenger menneskene utenfor arbeidslivet mer enn den trenger mer penger.
45 unge uføre i gang med jobbhjelp etter SMS fra Nav parat24
Konstant bekymring for jobbrelaterte meldinger: En risiko som kan ødelegge den mentale helsen. Vietnam.vn
NRKs praktikantprogram for funksjonsmangfold fikk Medienettverkets mangfoldspris for 2026.
To nye InkludX-seksjoner profilerer selskaper hvis virksomhet er å få ekskluderte mennesker i arbeid, og kapitalen som finansierer dem — tilbakeslag inkludert.
Utenfor den offisielle arbeidsledighetsraten befinner millioner av europeere seg utenfor arbeidsmarkedet. I 2024 talte Eurostat 13,1 millioner arbeidsledige i EU, i tillegg til 6,2 millioner som var tilgjengelige for arbeid, men ikke søkte, og 8,0 millioner unge i alderen 15–29 år som verken var i arbeid, utdanning eller opplæring.
IPS har det sterkeste kunnskapsgrunnlaget av alle arbeidsrettede tiltak for personer med alvorlig psykisk lidelse: 28 randomiserte kontrollerte studier, der metaanalyser finner at personer i IPS har omtrent dobbelt så stor sannsynlighet for å få en ordinær jobb som de i tradisjonell arbeidsrettet rehabilitering. Studier i Norge, Nederland og Danmark viser at det også fungerer i sjenerøse velferdsstater. Likevel er den europeiske implementeringen fortsatt ujevn.
Arbeidsgiveres atferd er det manglende leddet i politikken for sysselsetting av personer med funksjonsnedsettelse. Felteksperimenter viser at arbeidsgivere svarer sjeldnere på søkere som opplyser om en funksjonsnedsettelse, selv når funksjonsnedsettelsen ikke skulle påvirke jobben. For å rette opp i dette må man forstå hva arbeidsgivere faktisk frykter.
Født i New York i 1948, omfatter Clubhouse-modellen nå 370 Clubhouses i 32 land — med Europa som sin største region utenfor USA. Her er hvordan veien tilbake til lønnet arbeid fungerer, og hva dokumentasjonen egentlig sier.
Fellesforbundet og NHO Service og Handel ble ikke enige om en ny landforpleiningsavtale etter mekling natt til fredag.
EFTA-domstolen avgjorde 10. november 2026 at Norges regler for uføretrygd strider mot EØS-retten om fri bevegelse. I henhold til Norges trygdelov må søkere ha fem års uavbrutt trygdemedlemskap før de blir uføre — en grense hevet fra tre år i januar 2021. Saken gjaldt en spansk og en tysk statsborger som ble nektet uføretrygd fordi avbrudd i forsikringshistorikken fra arbeid på tvers av EØS-landene brøt kontinuitetskravet. Retten fant at Norge ikke kan kreve uavbrutt medlemskap når man kombinerer forsikringsperioder på tvers av grenser. Norges Høyesterett må fortsatt avgi en endelig nasjonal avgjørelse. For inkluderende arbeidsgivere som opererer på tvers av europeiske grenser, betyr denne avgjørelsen noe: den signaliserer at nasjonale uføretrygdsystemer ikke kan straffe mobile arbeidstakere for å utøve sitt fri-bevegelse-rettighet, noe som potensielt forbedrer sikkerhetsnett for funksjonshemmede ansatte som flytter innen EØS.
Norges offisielle arbeidsledighet var 4,7 % i mai 2026. Men nesten én av fem nordmenn i alderen 18–66 år mottok en helserelatert ytelse fra NAV i 2023. Å forstå det reelle omfanget av arbeidsmarkedseksklusjon er første skritt til å gjøre noe med det.
En ny Nordregio-rapport publisert i september 2026, 'Disability Indicators for the Nordic Statistics Database', gir de mest omfattende sammenlignbare data så langt om sysselsetting av mennesker med funksjonsnedsettelser i de nordiske landene. Rapporten, skrevet av Hjördís Guðmundsdóttir og dekket av Nordic Labour Journal 8. oktober, viser at sysselsettingsgapet for mennesker med alvorlige begrensninger er størst i Danmark (54 prosentpoeng) og minst i Island. I alle nordiske land er mennesker med funksjonsnedsettelser betydelig mer sannsynlig å være utenfor arbeidsmarkedet enn sine jevnaldrende. Rapporten identifiserer standardiserte indikatorer fra Eurostat og nasjonale kilder for å muliggjøre systematisk sporing over tid, ved hjelp av data opptil 2025 for Finland, Norge og Sverige. For arbeidsgivere som opererer på tvers av nordiske markeder, fremhever dette måleverktøyet hvor politikk og praksis divergerer mest markant fra inklusjonsmål.
Fra 22. september 2026 startet Arbeids- og velferdsetaten (NAV) å kontakte 16 000 unge uføretrygdmottakere under 30 år som har mottatt trygd i minst to år. Initiativet, som er en del av regjeringens bredere satsing på å få flere unge inn i arbeid, innebærer at NAV sender SMS-er i omganger gjennom slutten av 2026 med informasjon og støtte til arbeid og utdanning. Mottakere som svarer, prioriteres for møte med en rådgiver. Regjeringen har understreket at deltakelse er helt frivillig og at kontakt med NAV ikke vil påvirke trygderettigheter. Andelen 18-29-åringer som mottar uføretrygd har vært relativt stabil, men gikk ned litt i perioden til juni 2026. Denne proaktive utrekkingsmodellen skiller seg fra tradisjonelle tilnærminger ved å kontakte mottakere som tidligere ikke ville blitt kontaktet.
Bli med i InkludX for å få personlige nyheter om funksjonshemming i arbeidslivet, politikkoppdateringer og ekspertinnsikt.