De siste nyhetene om funksjonshemmedes arbeidsliv, inkludering på arbeidsplassen og tilgjengelighet fra hele verden.
📰 Hold deg informert — registrer deg gratis for å lagre artikler, få personlige nyhetsvarslinger og følge politikkendringer.
Den norske leverandørorganisasjonen iArbeid møtte EU-kommisjonen, EFTA/EØS-representanter og European Platform for Rehabilitation i Brussel. På hjemmebane satte organisasjonen i gang CeVET, et Erasmus+-prosjekt på 400.000 euro som bringer Customised Employment til fem land.
Norge bruker mer på sykdoms- og uføreytelser enn sine naboland, men den største regningen er det landet går glipp av: arbeidet, omsorgspersonalet og skattegrunnlaget fra personer som kunne vært i jobb. Et blikk på tallene, i hele Europa, og på hva som fungerer.
Kåre Hagen ved OsloMet hevder at tre tiår med inkluderingspolitikk ikke har redusert utenforskapet, og at velferdsstaten nå trenger menneskene utenfor arbeidslivet mer enn den trenger mer penger.
Arbeidsledigheten i Nederland er bare 3,7 prosent, likevel er det hundretusenvis av voksne i yrkesaktiv alder som er avhengige av trygdeytelser ved uførhet, sykdom og sosialhjelp — og reformer siden 2006 har redusert tilstrømningen uten å løse den lave sysselsettingen blant mottakere av den delvise uføretrygden (WGA).
Danmarks flexjob-ordning — en lønntilskuddsordning for personer med varig nedsatt arbeidsevne — har vokst til en rekordstørrelse siden 2013-reformen. Etter mer enn to tiår er dokumentasjonen på hva den faktisk bidrar til av sysselsetting, mer sammensatt enn omfanget skulle tilsi.
Sverige strammet inn reglene for uføreytelser i 2008, og antallet personer på sjukersättning har siden falt med mer enn halvparten. Men hva skjer med dem som får avslag? Offisielle evalueringer viser at de fleste kommer tilbake i jobb — mens et mindretall står igjen uten noen inntekt i det hele tatt.
To nye InkludX-seksjoner profilerer selskaper hvis virksomhet er å få ekskluderte mennesker i arbeid, og kapitalen som finansierer dem — tilbakeslag inkludert.
Utenfor den offisielle arbeidsledighetsraten befinner millioner av europeere seg utenfor arbeidsmarkedet. I 2024 talte Eurostat 13,1 millioner arbeidsledige i EU, i tillegg til 6,2 millioner som var tilgjengelige for arbeid, men ikke søkte, og 8,0 millioner unge i alderen 15–29 år som verken var i arbeid, utdanning eller opplæring.
IPS har det sterkeste kunnskapsgrunnlaget av alle arbeidsrettede tiltak for personer med alvorlig psykisk lidelse: 28 randomiserte kontrollerte studier, der metaanalyser finner at personer i IPS har omtrent dobbelt så stor sannsynlighet for å få en ordinær jobb som de i tradisjonell arbeidsrettet rehabilitering. Studier i Norge, Nederland og Danmark viser at det også fungerer i sjenerøse velferdsstater. Likevel er den europeiske implementeringen fortsatt ujevn.
Nøkkelfakta om Tysklands Werkstätten für behinderte Menschen — hvem som jobber der, hva de tjener, hva FN sier, og hvilke reformforslag som ligger på bordet.
Omtrent 283 000 personer med nedsatt funksjonsevne i Tyskland arbeider på Werkstätten für behinderte Menschen og tjener i gjennomsnitt 233 euro i måneden, utenfor rekkevidden til minstelønnsloven. Et søksmål og en mye omtalt TV-episode presser nå saken fram.
Norges offisielle arbeidsledighet var 4,7 % i mai 2026. Men nesten én av fem nordmenn i alderen 18–66 år mottok en helserelatert ytelse fra NAV i 2023. Å forstå det reelle omfanget av arbeidsmarkedseksklusjon er første skritt til å gjøre noe med det.
Bli med i InkludX for å få personlige nyheter om funksjonshemming i arbeidslivet, politikkoppdateringer og ekspertinnsikt.